Hjerneforskning

Det har vært mange myter omkring traumerelaterte og dissosiative lidelelser. Til en viss grad eksisterer de fortsatt. Dette har i hovedsak bestått av ugyldiggjøring, bagatellisering og mistenkliggjøring. Flere tror fortsatt  at dissosiasjon og dissosiative lidelser ikke eksisterer, og det finnes fortsatt mistenkliggjøring omkring sammehengen mellom tidlig og omfattende traumatisering og dissosiative lidelser. De siste 20 årene har det vært forsket mye omkring hvorvidt dissosiasjon er «ekte», omkring traumemodellen av dissosiasjon (at det er en sterk sammeenheng mellom tidlig og omfattende traumatisering og dissosiasjon), versus den sosiokognitive modellen av dissosiasjon. Forsvarere av denne modellen hevder at dissosisjon er i høy grad skapt av overivrige behandliere og er forårsaket av suggesjon, fantasier og rollespill. All forskning som er gjort, og som er referert under støtter traumemodellen av dissosiasjon. Så vidt meg bekjent finnes det ikke forskning som støtter opp under den sosiokognitive modellen. I oversikten under finner du også annen hjerneforskning som er gjort i forhold til traumatisering og dissosiasjon. I høy grad kan en se på denne forskningen hvordan vår plastiske hjerne endrer seg under og etter ulike erfaringer.

2025

Dimitrova et al. Brain White Matter Structural Connectivity of Trauma and Trauma-Related Dissociation Disorders and Symptoms Denne studien fant ulikheter i hvite substanser i hjernen hos mennesker med med DID, sammenlignet med mennesker med PSTD og kontrollgruppe.

Her fant en styrket nevrale nettverk etter traumebehandling

2024

2022

Schlumpf et al: Functional connectivity changes in the delta frequency band following trauma treatment in complex trauma and dissociative disorder patients.

Her fant en styrket nevrale nettverk etter traumebehandling

Campbell et al.: Dissociation and its biological and clinical associations in functional neurological disorder: systematic review and meta-analysis

Metastudie som viser sammenheng mellom dissosiative symptomer og funksjonell nevrologisk lidelse

Vissia et al.: Dissociative identity state-dependent working memory in dissociative identity disorder: a controlled functional magnetic resonance imaging study

Studien viser ulikt arbeidsminne ved ulike deler hos en person med DID.

Reinders et al: Normal amygdala morphology in dissociative identity disorder

Denne studien viser ingen forskjell på Amygdala hos mennesker med dissosiativ identitetslidelse og en kontrollgruppe

Reinders et al.: The elusive search for a biomarker of dissociative amnesia: an overstated response to understated findings?

Svar på kritikk vedr. studie om biomarkører

2021

Dimitrova et al.: A neurostructural biomarker of dissociative amnesia: A hippocampal study in dissociative identity disorder

Her fant en sammenheng mellom dissosiativ amnesi, emosjonell neglekt og størrelse på hippocampus.

2020

Roydeva et al. Biomarkers of Pathological Dissociation: A Systematic Review Metastudie vedr. biomarkører på dissosiasjon

2019

Nienhuis et al.: Considerations regarding treatment efficiency, dissociative parts and dissociative amnesia for Huntjens et al.’s Schema Therapy for Dissociative Identity Disorder

Kritikk av Huntjens et al. sine studier og uttalelser
Schlumpf et al.: Functional reorganization of neural networks involved in emotion regulation following trauma therapy for complex trauma disorders

Denne studien viser positive hjerneendringer (større grad av forbindelser i nevrale nettverk) etter traumeterapi
Dimitrova et al.: Sleep, Trauma, Fantasy and Cognition in Dissociative Identity Disorder, Post-traumatic Stress Disorder and Healthy Controls A Replication and Extension Study European Journal of Psychotraumatology

Her fant en at søvnforstyrrelser ikke predikerer verken PTSD eller DID når traumatisefaktor traumatisering ble kontrollert for. Verken PTSD-gruppen eller DID-gruppen hadde større fantasitilbøyelighet enn kontrollgruppen. Heller ikke kapasitet til arbeidsminne var annerledes enn kontrollgruppen.

2017

Dimitrova et al.: Sleep, Trauma, Fantasy and Cognition in Dissociative Identity Disorder, Post-traumatic Stress Disorder and Healthy Controls A Replication and Extension Study European Journal of Psychotraumatology

Her fant en at søvnforstyrrelser ikke predikerer verken PTSD eller DID når traumatisefaktor traumatisering ble kontrollert for. Verken PTSD-gruppen eller DID-gruppen hadde større fantasitilbøyelighet enn kontrollgruppen. Heller ikke kapasitet til arbeidsminne var annerledes enn kontrollgruppen.

2016

Brand et al.: DID is trauma based: further evidence supporting the trauma model of DID.

Her går en gjennom en kritisk artikkel til traumemodellen av dissosiasjon
Vissia et al.: Is it Trauma- or Fantasy-based? Comparing dissociative identity disorder, post-traumatic stress disorder, simulators, and controls

Her fant de blant annet at personer med DID skåret høyere enn de med PTSD på traumerelaterte symptomer, men viste ikke høyere fantasitilbøyelighet enn de med PTSD.
Reinders et al.: The Psychobiology of Authentic and Simulated Dissociative Personality States: The Full Monty

Pet Scanstudie der en sammenlignet personer med DID og 2 grupper som simulerer DID (høy og lav evne til fantasiitilbøyelighet) viser at ingen av de 2 gruppene som simulerte DID klarte dette med fysiologiske utslag. DID-gruppen hadde heller ikke større fantasitilbøyelighet enn noen av kontrollgruppene. Se artikkel for mer detaljerte funn vedr. ulike områder i hjernen. (Marianne – PTSD-gruppe pluss andre funn vedr. fantasitilbøyelighet)

2015

Chalavi et al.: Similar cortical but not subcortical gray matter abnormalities in women with posttraumatic stress disorder with versus without dissociative identity disorder.

Her sammenlignet en endringer i hjernen (som er vanlig etter høyt stressnivå) hos mennesker med DID vs. mennesker med kun PTSD, samt kontrollgruppe uten verken PTSD eller DID. En fant sammenheng mellom grad av traumatisering og hjerneendringer i samsvar med diagnose, der DID hadde de største endringene, til PTSD og til de uten traumatisering.

2014

Schlumpf: Supplementary Findings for Dissociative part-dependent biopsychosocial reactions to backward masked angry and neutral faces: An fMRI study of dissociative identity disorder.

Denne studien viser forskjeller på blodtilstrømning i ulike deler av hjernen mellom dagliglivsdeler og emosjonelle deler av personer, samt at emosjonelle deler klart å oppfange truende signaler bedre enn både dagliglivsdeler og kontrollgruppe
Schlumpf et al.: Dissociative Part-Dependent Resting-State Activity in Dissociative Identity Disorder: A Controlled fMRI Perfusion Study

Enda en studie der en viser forskjeller på aktivering i ulike deler av hjernen mellom ulike «selv», samt skuespillere.
Reinders er al: Opposite brain emotion-regulation patterns in identity states of dissociative identity disorder: A PET study and neurobiological model.

Her fant en at mennesker med PTSD og DID har de samme forskjellene i hjerneaktivering under hypoaktivert og hyperaktivert autonom aktivering
Reinders et al. Dissociative Identity Disorder and Fantasy Proneness: A Positron Emission Tomography Study of Authentic and Enacted Dissociative Identity States.

Studien sammenligner psykofysiologiske mål på PetScanmålinger hos mennesker med DID med en gruppe med personer med høy fantasitilbøylighet og en gruppe med lav fantasitilbøyelighet. Ingen av de 2 kontrollgruppene fikk mål som gruppen med DID.

2013

Schlumpf et al.: Dissociative part-dependent biopsychosocial reactions to backward masked angry and neutral faces: An fMRI study of dissociative identity disorder.

Her fant en at ulike «selv» hos personer med dissosiativ identitetslidelse hadde ulike biopsykososiale reaksjoner etter subliminale stimuli. Dette fant en ikke hos skuespillere som spilte DID. Artikkelen viser til hvilke områder i hjernen som ble aktivert.

2012

Reinders et al. Fact or Factitious? A Psychobiological Study of Authentic and Simulated Dissociative Identity States.

Forskjellene en fant i tidligere studier mellom ulike “selv” hos samme person (2003, 2006) fant en ikke hos skuespillere som var trent til å spille at de hadde en dissosiativ identitetslidelse.

2006

Reinders et al.: Psychobiological Characteristics of Dissociative Identity Disorder: A Symptom Provocation Study

Ulike “selv” hos samme person skårer forskjellig på: -Emosjonell og sensorimotorisk subjektiv rapport -Kardiovaskulær respons (Hjerterate, Blodtrykk, og hjertevariabilitet) -Regional cerebral blodgjennomstrømming

2003

Reinders et al.: One brain, two selves.

PET scan viser ulik regional cerebral blodgjennomstrømning for ulike «selv» hos traumatiserte personer. Dagliglivsdel hos person viser en deaktivering når de får opplest traumehistorie som tilsvarer det ikke-traumatiserte mennesker når de hører på nøytrale historier. Dagliglivsdel reagerer på traumescriptet som om det ikke angår de personlig.

Konferanse om traumer, dissosiasjon og psykose

Konferanse Kristiansand 11.–12. juni 2026
Hvordan påvirker tidlige relasjonelle traumer vår psykiske helse? Hvordan kan vi forstå og behandle komplekse tilstander som dissosiasjon og psykose i lys av livshistorie, nevrobiologi og relasjonelle erfaringer

Mer info »